post-image

Fremtiden innen havbruk og maritim næring

Forsiden  >  Om å jobbe med oppdrett   >   Fremtiden innen havbruk og maritim næring

Næringens historie

Helt siden 1950-tallet har fiskeoppdrett vært en viktig del av Norges historie. Det store startskuddet for utviklingen skjedde i 1959, hvor de første flytekassene med laks og ørret ble satt. På 1970-tallet ble de åttekantede flytemerdene tatt i bruk, som ble et stort gjennombrudd for norsk fiskeoppdrett. Frem til 1991 var det krav til lokalt eierskap og begrensninger i næringen. Ingen kunne ha majoritetseierskap til mer enn ett anlegg, som førte til kraftig regulering. Denne reguleringen førte til etablering av større aktører, som i dag sitter på opptil 20-25% av det norske produksjonsvolumet.

Utviklingen videre

Utviklingen innen teknologi er den store påvirkningskraften i dag og dette fører til endringer i forretningsmodeller og tilgang til nye markeder. Siden markedet domineres av større aktører, kan disse utvikle næringen videre innen forskning, produksjon, videreforedling, markedsføring og salg. Dette vil helt klart være med å revolusjonere bransjen, både når det kommer til økt produksjonskapasitet og redusert miljøpåvirkning.

Den store veksten de siste 10 årene har hovedsakelig blitt påvirket av utviklingen innen teknologi og verdiskapning. For å sikre oss fremtidig utvikling og flere investeringer, har regjeringen satt bærekraftig verdiskapning og sysselsetting i havnæringen som hovedmål for havstrategien.

Økt verdiskapning til økt sysselsetting

Norge har blitt en global maritim stormakt, med en næring som er et av landets viktigste vekstnæringer. Nå anslås det at verdiskapningen vil ligge på 906 milliarder kroner og rundt 140 000 sysselsatte innen 2050.

Til tross for at produksjonen av laks har stagnert siden 2012 har verdiskapningen fra den havbruksbaserte verdikjeden nesten doblet seg i samme periode. Vekst innen sysselsetting i havbruksnæringen vil være avhengig av videre volumvekst i eksisterende næring eller utvikling av nye arter i oppdrett. Den står også overfor nye fremvoksende næringer som slår ringvirkninger der sysselsettingen og verdiskapningen, innen disse anslås å være:

Karbonfangst og lagring: 30 000-40 000 arbeidsplasser i 2050.

Fiskeri og havbruk: Det anslås i omsetningsverdi og menge 32 mrd. NOK og 3,0 mill. tonn i 2030 og 50 mrd. NOK og 4,0 mill. tonn for fiskeri. For havbruk anslås det 119 mrd. NOK og 3,0 mill. tonn i 2030 og 238 mrd. NOK og 5,0 mill. tonn i 2050.

Flytende havvind: kan under rette omstendigheter gi en verdiskaping på over 17 milliarder kroner og en sysselsetting på nesten 20 000 i 2050 til maritim næring.